Ord og uttrykk fra Ø.Surnadal og Rindal
1 | AB | CD | EF | G | H | IJ | K | L | MN | O-R | SA | SP| TU | V-Å |
V+W+X+Y+Z+Æ+Ø+Å
Vefta
Vinket
Vekkarre
Hakkespett
Velhamsa
(tykk L)
Tykk
Vepp jæppe
*æ
Lek, der det brukes en kort og en lang trepinne. Er det noen som husker reglene?
Verau
Innpåsliten/ha lyst på
Vest
*
Lukt
Vinnjle
*
Lettvint
Vinnj-se-te
Være rask/tidsnok. "Hainj vinnj se'kkje te" =Somler
Vinterstøing
Overvintret laks
Vore
*
Se forklaring nederst på siden
Vægstekk
Vægpisk
Brøytestikke
Væmle
*æ
Kvalmt/lummert
Væpa
Veive
Vøinnmæl
Vøinnmærbrok *æ (tykk L)
Vadmel/Vadmelsbukse
Våk
Hull i isen/råk, men blir visstnok også brukt om "guttunge"
Våkka
Våkka
Vake/hoppe
Våle
(tynn L)
*
Farlig
Ynnbær
*æ
Ingeborg
Yninnj
Uryddig
Yve
Yvinnj
Vill/vilt/usymetrisk (kan også bety stresset)
Ænslesta
Ens ærend
Ænkarre
Einer
Æssestun å Ænå
*æ *ø
Austistua Aune
Æstjænnå
Østjænnå
*æ *ø
Aust/østover
Øksn
Ku i brunst
Øl/øln
(tykk L)
Varme
Ønkt
Befruktet egg
Ørinn
Ør/svimmel
Ørstøng
Øyenstikker
Øståfør
Perfekt skiføre
Øy
Øyyyy
Brekke seg
Ågång
Rask omsetning
Å hode me
Å jøye meg
Å hoi
Hoij
*
Ikke verb, men brukes for å uttrykke beundring eller oppgitthet(se nederst)
Å jødde me
Å jøye meg
Åbit
Lite måltid mellom frokost og middag
Åkua
Opprådd
Åkkår
Beskjeden
Åskfis
Minstebarnet
Åt'
Stikkende insekt
Åte
Agn
Å'va
Se forklaring nederst på siden.
Åvennje
Avvenning
Åværje
Åverj'
*æ
Våpen
Åkklakul
Se håkklakul
Å hoj, får motsatt betydning hvis man endrer tonefall. "Å hoooij!" Det er positivt, mens "å ho-ooij" er negativt/oppgitt.
Hainnj vinn-se itj te/Hainnj vinnj se'kkje te, blir på bokmål: Han vinner seg ikke til? *haha*
"Vette" er ett ord som blir brukt til slutt - i stedet for kanskje, eller sikkert, når man er litt usikker. Hainnj e vel litt osekker....vette. (Mer bekreftende, enn spørrende)
"Våle" uttales med tykk L - på rindalsk
Vest=Stygg lukt. Skjitvest/skjettvest. Fisvest/fessvest.
Vinnjle=Lettvint/enkelt. Skrevet på norsk kan det bli " Det var veldig vinnelig"????*hahaha*
"Vore" er vanskelig å oversette direkte, fordi det har flere betydninger. Kålles e de vore? = Hvorfor/Hvordan har det seg? Finvore = ganske fint , sempelvore = ikke noe særlig/Simpelt.
Å'va (lang a)/Å-vade-så-lekt (lang a) = Nei, overhode ikke!
1 | AB | CD | EF | G | H | IJ | K | L | MN | O-R | SA | SP| TU | V-Å |
V+W+X+Y+Z+Æ+Ø+Å |
||||||||
| Vefta | Vinket | |||||||
| Vekkarre | Hakkespett | |||||||
| Velhamsa | (tykk L) | Tykk | ||||||
| Vepp jæppe | *æ | Lek, der det brukes en kort og en lang trepinne. Er det noen som husker reglene? | ||||||
| Verau | Innpåsliten/ha lyst på | |||||||
| Vest | * | Lukt | ||||||
| Vinnjle | * | Lettvint | ||||||
| Vinnj-se-te | Være rask/tidsnok. "Hainj vinnj se'kkje te" =Somler | |||||||
| Vinterstøing | Overvintret laks | |||||||
| Vore | * | Se forklaring nederst på siden | ||||||
| Vægstekk | Vægpisk | Brøytestikke | ||||||
| Væmle | *æ | Kvalmt/lummert | ||||||
| Væpa | Veive | |||||||
| Vøinnmæl | Vøinnmærbrok *æ (tykk L) | Vadmel/Vadmelsbukse | ||||||
| Våk | Hull i isen/råk, men blir visstnok også brukt om "guttunge" | |||||||
| Våkka | Våkka | Vake/hoppe | ||||||
| Våle | (tynn L) | * | Farlig | |||||
| Ynnbær | *æ | Ingeborg | ||||||
| Yninnj | Uryddig | |||||||
| Yve | Yvinnj | Vill/vilt/usymetrisk (kan også bety stresset) | ||||||
| Ænslesta | Ens ærend | |||||||
| Ænkarre | Einer | |||||||
| Æssestun å Ænå | *æ *ø | Austistua Aune | ||||||
| Æstjænnå | Østjænnå | *æ *ø | Aust/østover | |||||
| Øksn | Ku i brunst | |||||||
| Øl/øln | (tykk L) | Varme | ||||||
| Ønkt | Befruktet egg | |||||||
| Ørinn | Ør/svimmel | |||||||
| Ørstøng | Øyenstikker | |||||||
| Øståfør | Perfekt skiføre | |||||||
| Øy | Øyyyy | Brekke seg | ||||||
| Ågång | Rask omsetning | |||||||
| Å hode me | Å jøye meg | |||||||
| Å hoi | Hoij | * | Ikke verb, men brukes for å uttrykke beundring eller oppgitthet(se nederst) | |||||
| Å jødde me | Å jøye meg | |||||||
| Åbit | Lite måltid mellom frokost og middag | |||||||
| Åkua | Opprådd | |||||||
| Åkkår | Beskjeden | |||||||
| Åskfis | Minstebarnet | |||||||
| Åt' | Stikkende insekt | |||||||
| Åte | Agn | |||||||
| Å'va | Se forklaring nederst på siden. | |||||||
| Åvennje | Avvenning | |||||||
| Åværje | Åverj' | *æ | Våpen | |||||
| Åkklakul | Se håkklakul | |||||||
| Å hoj, får motsatt betydning hvis man endrer tonefall. "Å hoooij!" Det er positivt, mens "å ho-ooij" er negativt/oppgitt. | ||||||||
| Hainnj vinn-se itj te/Hainnj vinnj se'kkje te, blir på bokmål: Han vinner seg ikke til? *haha* | ||||||||
"Vette" er ett ord som blir brukt til slutt - i stedet for kanskje, eller sikkert, når man er litt usikker. Hainnj e vel litt osekker....vette. (Mer bekreftende, enn spørrende)
"Våle" uttales med tykk L - på rindalsk
Vest=Stygg lukt. Skjitvest/skjettvest. Fisvest/fessvest.
Vinnjle=Lettvint/enkelt. Skrevet på norsk kan det bli " Det var veldig vinnelig"????*hahaha*
"Vore" er vanskelig å oversette direkte, fordi det har flere betydninger. Kålles e de vore? = Hvorfor/Hvordan har det seg? Finvore = ganske fint , sempelvore = ikke noe særlig/Simpelt.
Å'va (lang a)/Å-vade-så-lekt (lang a) = Nei, overhode ikke!