Ord og uttrykk fra Ø.Surnadal og Rindal

 

1 | AB | CD | EF | G | H | IJ | K | L | MN | O-R | SA | SP| TU | V-Å |

 

En del ord er så tett opptil nynorsk i skrivemåte, at de har jeg stort sett utelatt. Jeg bruker Søk i bokmålsordboka og nynorskordboka som hjelpemiddel.

Rød stjerne * har forklaring nederst på siden (Eller andre lignende ord/uttrykk).

Jeg har tatt med bare det jeg selv bruker, eller har hørt. (Finnes unntak)

Hvis noen har ord/uttrykk som de mener burde ha stått her, så send meg en e-post.


En del ord/uttrykk, er hentet fra Trollheimsporten. Noe har har jeg fra egne notater, eller har fått fra folk jeg kjenner.
(Jeg og mine medelever var for øvrig med og samlet ord/uttrykk til rektor Bjarne Østbø, da vi gikk på ungdomsskolen)


Ord og uttale varier fra sted til sted, selv innad i samme kommune.
Det kan virke som om det har noe med de gamle skolekretsene å gjøre.
Jeg har for eksempel en noe annerledes uttale på enkelte ord, enn de som har postadresse Vindøla. Jeg sier Knyken, mens de sier Knykjen. Jeg sier "brengber" - de sier "brinnjeber". Hækken - hekkjen.


Største forskjellen på rindalsk og surnadalsk er nok "itj" og "ikkje".
Jeg bor like ved kommunegrensa og dialekten min blir en blanding av både rindalsk og surnadalsk, men jeg innrømmer glatt at språket har blitt noe utvannet, etter å ha jobbet i over 30 år i nedre Surnadal (Skei).
Jeg er ingen ekspert i norsk språk, men er veldig opptatt av det og syns det er interessant.
Det jeg liker aller dårligst er "ord deling". Så vidt jeg vet, skal sammensatte ord ikke deles.
Jeg syns det er bra at folk holder på dialekten sin, men ikke for enhver pris. Man må først og fremst gjøre seg forstått, som når man snakker med "utenforstående" (les østlendinger).
Vi har to offentlige skriftspråk - nynorsk og bokmål, og et av dem bør brukes.
Unntaket er når man taster/skriver i lokal sammenheng, der de aller fleste forstår dialekten.
Jeg er oppvokst med nynorsk og behersker det, men foretrekker å skrive på bokmål.


Jeg har valgt å beskrive uttalelsen av enkelte lyder, på min måte.

(Problemet er at man ikke er konsekvent, men varierer fra ord til ord).


Æ: Uttales ofte som en trøndersk "æ", eller en svensk "ä", men ikke alltid (Mer brukt i nedre deler av Surnadal. E ska hæm....De ska häm. I ordet "grøt", da sier jeg grät, mens de sier græt)
Når den lyden ä/æ skal uttales her, blir den merket med *æ. (Det kan stå både *æ og *ø og da betyr det at det er forskjellig uttale på surnadalsk og rindalsk)


Ø: Rindalsk "ø" uttales ofte som en mellomting melom "a", "ø".
Når den lyden skal uttales her, blir den merket med *ø
Dør/døra= De fleste sier vel dør, men enkelte sier d*ør. (Smørgrøt=sm*ørgr*øt)


SK: Som "kkj" i "ikkje", men ta vekk "i" og "e" og legg til en "t".
"T" lages med tungespissen mot bakkant av framtennene, men med denne "t"-en brukes 2 cm mer av tunga.
Eller det tyske ordet "ich". Bort med "i" og legg til "t".(Skei-skjor-skjort)
Når lyden skal uttales her, blir den merket med SK


SL: Uttales som "sj" i ordet "hysj". Men i Øvre Surnadal og Rindal er denne lyden ikke så "bred".
Plasser HELE tunga slapt mot ganen og slipp ut lyden i munnvikene *haha*
Når lyden skal uttales her, blir den merket me SL
Et ord som inneholder både SK og SL, er ordet "Skjisle ". (Betyr "ekkelt")
Det er ikke mange utenfor området som klarer å uttale det riktig?


Den innfødte del av befolkningen i Rindal , vil ha med sneven av en "j" i enkelte ord. (I forbindelse med G og K)
Frampå gara/Frampå Gjara = Rindal sentrum.
Av og til har de lyst til å ta med en "d" etter "n". "Rinnda" og "Brainndåa" og "Lommoinnda".


Jeg presiserer at alt det som står på disse sidene, er min opplevelse av dialekten
og at det ikke nødvendigvis er riktig.


Noen lokale uttrykk:
"De' mykkju gauar når de' gøytt", er slagordet til Sangkoret Tormod = Det er mye mer morro når det er morsomt.
Drivekåll/ driv-e-kåll: betyr å snuble, men å "drivekåll" er verre fordi man gjerne har stor fart når det skjer.
Flagda på hæl stång: Hvor har vi den d-en fra? På norsk heter det flagg og ikke flagd.
De e tri sorta skjettu; poppel, reinnj å bågga.
Skjora skjæt på skjortå mi på Skei, å jødde me de va skjisle = Skjora dreit på skjorta mi på Skei, å jøye meg det var ekkelt.
De' e guste soisjle før = Det er veldig vått føre. E he soisjla på me sjurddu = Jeg har sølt på meg.
Hainn ha drykkje brengvin - na snællurinn.
Dæm ska ut å rækje tobbak.
Satt på kjassalokkja å åt kvætkjak å jor kjammarlokt.
Å bli opprådd tå støgghæt'n sin = Å bli litt "hølinnj" (mildt sagt)



Kanskje kommer det en side om særskriving/"ord deling" også.