På sørsiden av Surnadal er det et fjell som kalles Knyken.
Derfra har man god utsikt over hele dalføret og omliggende områder.
Det ble skrevet en sang om dette. Forfatteren hadde ikke vært der og lurte på om det som sto i sangen var riktig. Derfor ble det til av en del kormedlemmer tok turen til toppen av Knyken.
(Alt stemte faktisk.)
Frå toppen tå Knykja
Vi ha tenkt oss ut æn littinn tur.
Fær å få fresk luft og tren muskulatur.
Inni skreppåinn e nestmat og manufaktur.
Vi e ute i Guds prektige natur.
Trollheimen legg der med nut og tind.
Og vi Fruhøttå og Skrøåfjellet finn.
Vi sjer Vassdal’n og Snotå og bekkje så rinn.
De’ så vakkert at vi omtrent går i spinn.
Vi sitt på toppen tå Knykja og sjer ut
over Heiaskare’
Her finst ikkje stress, men ro og fre’
Tek fram kak’skiv med ost og vi he det kjøle godt
Vi bør varra gla’ ti det så vi he fått.
Solåsen og Langora e der.
Lenger att vi Skåklæva og Ruten sjer.
Det e role’ og stilt og et hærle sommarvèr.
Vi e heldig vi så no får kos oss her.
Snarra hau så vi bli’ mesta ør.
Hæle tia øst og vest og nord og sør.
Ta æn tur ut i natur’n e nå så vi bør.
Fær da held vi oss litt lenger i vigør.
