Sangkoret Tormod satte standard for kvelden med en svingende gospel-låt ”If you’re happy” akkompagnert av de proffe musikerne Queen Bees turnerer med. Etter tre låter med Tormod kunne Roy Bakke ønske Queen Bees velkomne. Og Rita Eriksen, Anita Skorgan og Marianne Antonsen ga et show som, for å bruke en litt slitt floskel, fikk taket til å løfte seg i Rindal kirke.
Med utstråling, sangglede, tre utrolige sangstemmer og en profesjonalitet vi knapt har sett maken til, fikk vi smakebiter på country, negro spirituals og soullåter fra de tre dronningbiene. Men hovedvekten var lagt på country denne kvelden, en genre søskenparet Rita og Frank Eriksen tidligere har vært en kjent eksponent for. Og da Rita Eriksen sang ”The water is wide”, ville applausen ingen ende ta.
Broren Frank Eriksen er for øvrig med og akkompagnerer dronningbiene på gitar. - Vi har sett på det som viktig å holde låter fra våre egne karrierer adskilt fra dette konseptet, men de andre mente denne burde være med, og det er jo tross alt demokrati i Queen Bees, sa Rita Eriksen før sangen. Og når den rolige balladen gikk over i Bill Withers-låten ”Lean on me” i en helt rå versjon med Marianne Antonsen som vokalist, var publikum i ekstase. Antonsen synger med en selvfølgelighet og en utstråling som gjør at publikum føler at hun synger spesielt for hver enkelt.
Anita Skorgan understreket allsidigheten i Queen Bees-konseptet med å tolke ”Bernadette” stillferdig, alene med sitt piano. - Om noen hadde fortalt meg for halvannet år siden at jeg skulle legge ut på en turne hvor vi hovedsakelig skulle synge countrymusikk, hadde jeg ledd høyt, uttalte Marianne Antonsen før hun sang Vince Gills ”Go rest high on that mountain” så vi frøs nedover ryggen.
Og mens en av dronningbiene var solist satt gjerne de to andre litt tilbaketrukket og la på liflige korstemmer. I det hele tatt fikk vi inntrykk av en gjensidig beundring dronningbiene imellom for hverandres sangferdigheter. Anita Skorgan og Rita Eriksens duett på Everly Brothers-låten ”Let it be me” var for øvrig et godt eksempel på at det trenger ikke nødvendigvis gjøres vanskelig for å låte vakkert.
Og musikerne Christer Knutsen (gitar, piano og kor), Frank Eriksen (gitar), Dr. Zweidorff (fiolin, mandolin, bass) og Christian Svensson (trommer, perkusjon) gjorde absolutt ingenting for å ødelegge stemningen de tre dronningene skapte.
Den amerikanske rootsmusikkstilen var gjennomført fra ende til annen. Og akkompagnementet passet perfekt til konseptet. Mot slutten av konserten kom sangkoret Tormod inn på podiet igjen, og fikk kore til en sang med hver enkelt av Queen Bees som solister.
Det var høyst motvillig jeg gikk i studio for å synge inn denne sangen sammen med Vamp, da det var første gang jeg overhodet sang inn noe på norsk, fortalte Rita Eriksen om innspillingen av ”Tir n’a Noir”. Som i ettertid har blitt noe av en klassiker i Norge. Siden var det tid for litt Melodi Grand Prix i Rindal kirke. Anita Skorgan fikk med seg Tormod til å kore på ”For vår jord”. Melodien skrev hun sammen med Erik Hillestad til den norske Grand Prix-finalen i 1988, og Karoline Krüger sang seg fram til en femteplass i den internasjonale finalen.
På avslutningsnummeret fikk Tormod imidlertid bruk for noe av repertoaret de hadde øvd på fram til gospelkonsertene før jul. Sammen med en imponert Marianne Antonsen ga de en forrykende versjon av ”Oh happy day”. Tormod har fått solide forsterkninger siden sist vi hørte dem, og det kan absolutt høres at de har passert 40 i antall. Dessuten klarte Marianne Antonsen å inspirere dem og dra dem med seg til nye høyder. Rett og slett imponerende. Den karakteristikken kan gjerne bli stående som beskrivelse for hele konserten, og halvannen time gikk som en røyk i selskap med proffe artister, og et kor som later til å bli bare bedre og bedre.